Regjeringen ofrer de teorisvake elevene

Regjeringen vil ikke gi slipp på ideen om at alle må ha mulighet for en enkel overgang til høyere utdanning. Dette gjør at det blir alt for mye teori og allmennfag i yrkesopplæringen. Resultatet blir fortsatt mange ”tapere” blant elever som virkelig sliter med teorien.

For å lykkes bedre med yrkesopplæringen og for å få redusert frafallet i videregående skole må ideen om at alle skal kunne ha en akademisk karriere avskrives. Jeg mener denne ideen er hovedgrunnen til at halvparten av de som begynner på yrkesfaglig utdanning slutter eller får ikke bestått.

Det må legges til rette for betydelig større grad av valgmuligheter og differensiering allerede i ungdomsskolen. Sittende regjering er ikke villig til å gjennomføre nødvendige endringer.

Det at kun en av fire som begynner på yrkesfaglig utdanning faktisk oppnår yrkeskompetanse må betegnes som en alvorlig systemsvikt, eller kanskje en total fiasko.

Det er betydelig oppmerksomhet og debatt om dette temaet, og vi hører til stadighet at ca 30 prosent av ungdomskullet dropper ut av videregående skole.

Jeg mener at debatten og oppmerksomheten er alt for unyansert. Er det nå slik at det er 30 prosent av ungdommene som dropper ut av videregående skole?

NIFU STEP har utarbeidet en rapport ”Bortvalg og kompetanse” som omhandler gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant ca 10 000 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002.

Dersom vi ser litt nøye på hva kartleggingen avdekker ser vi at nesten 80 % av elevene som begynte på studieforberedende kurs oppnådde studiekompetanse innen 5 år og at det kun var 5 % som sluttet eller droppet ut. Det vil si at 95 % av de som begynte på studieforberedende utdanning fullførte.

Det er innenfor yrkesfaglig utdanning at det er store utfordringer!
Kun 28 % av de som begynte på yrkesfag oppnådde yrkes- eller fagkompetanse etter 5 år. Hele 24 % sluttet og 23 % hadde ikke bestått etter 5 år. Det vil si at om lag halvparten av de som begynte på yrkesfaglig utdanning droppet ut eller fikk ikke bestått.

Det er rimelig klart at årsaken til dette er alt for mye teori og alt for mye allmennfag i yrkesopplæringen.

Det er ikke diktanalyse som hjelper bilmekanikeren nå han skal finne ut hvorfor bilen ikke starter.

Problemene for de med mer praktiske anlegg starter ikke i videregående skole, men i grunnskolen eller ungdomsskolen.

Skal vi få gjort noe med frafallet i videregående skole må det gjøres betydelige endringer allerede i ungdomsskolen.

Elever må få bedre mulighet til å oppleve mestring og utfordringer i forhold til eget nivå og interesser. Valgmulighetene må bli mye større også i grunnskolen.

Ungdomsskolen må på en helt annen måte enn i dag kunne legge til rette for mer praktisk undrevisning. Elever som sliter med teori, men har mer praktiske evner, må få anledning til å jobbe med å utvikle sine praktiske ferdigheter.

I stortingsmelding 44 ”Utdanningslinja” varsler regjeringen blant annet at det skal gjennomføres forsøk med endringer i ungdomsskolen i enkelte kommuner, for å forebygge frafall i videregående skole. Det skal være et nytt og mer praktisk fag – arbeidslivsfag – som skal være et alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk.

Dette er riktig retning, men alt for lite. Det må legges opp til mye større mulighet for tilpassing eller differensiering i ungdomsskolen, som kan gi mer muligheter for motivasjon og mestring også for elever med mer praktiske enn teoretiske anlegg.

I stortingsmeldingen er problemene drøftet og til dels erkjent, men regjeringen vil ikke gi slipp på ideene om at alle må ha mulighet for en enkel overgang til høyere utdanning. Det kan virke som om regjeringen ikke vil innse at dette fører til fortsatt mange ”tapere” blant elever som virkelig sliter med teorien.

Elever som velger yrkesfag må i langt større grad kunne velge omfang og nivå på teoridelen av opplæringen. Der de som ønsker muligheter for allmennfaglig påbygning får mer omfattende allmennfaglig teori enn de som helt klart ikke ser for seg en høyere utdanning etter fagbrevet.

Dette avviser regjeringen i stortingsmelding 44 ”Utdanningslinja”
"Departementet mener det bør være felles læreplaner i fellesfagene på
yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. For det første fordi det er viktig å beholde dagens ordning som sikrer elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer gode muligheter til å oppnå studiekompetanse. For det andre ønsker departementet å videreføre prinsippet om at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold,"

Midtlyngutvalget derimot anbefaler at det innføres differensierte læreplaner.
"Midtlyng utvalget - NOU 2009: 18 - Rett til læring
Det utvikles differensierte læreplaner i fellesfagene for studieforberedende og
yrkesforberedende utdanningsprogrammer som kan imøtekomme elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer bedre enn i dag."

Jeg mener det ikke må være enten eller. Vi må legge til rette for at elevene på videregående får mulighet til selv å velge nivå og omfang på teori og allmennfag.

Elevene har ulike forutsetninger og ulike ambisjoner. Dette må skolen ta hensyn til.

I NIFU STEP rapporten legges det vekt på at det er bedre med dokumentert kompetanse på deler av et fag, enn stryk eller ”drop-out”.

Derfor må vi ha en videregående utdanning som har flere valgmuligheter enn i dag.

For de elevene som sliter mest og har store vansker kan praksisbrevet være et godt alternativ. Her får ungdommene komme ut av skolen og over i praktisk arbeid med en gang.
"Praksisbrevet innebærer at eleven etter to år kan oppnå en godkjent kompetanse som også kan brukes som grunnlag for opplæring til fagbrev."

Opplæring etter praksisbrevmetoden innebærer at opplæringen i faget foregår i lærebedrift allerede i det første opplæringsåret. For mange ungdommer som mangler
motivasjon for videre skolegang, vil muligheten til å gjennomføre et kortere løp med avsluttet kompetanse bidra til at de ikke avbryter opplæringen tidlig i løpet.

På fylkestinget 24. juni fikk jeg tilslutning til at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha en mer offensiv holdning til praksisbrevordningen.

For elever som har forutsetninger for å oppnå full fagkompetanse og fagbrev, men sliter med allmennfag og ikke har ambisjoner om akademisk karriere bør det være mulig å velge bort det meste av rene allmennfag. Det bør da være andre og mer fagrelevante læreplanmål enn for allmennfaglig studieretning.

Elever som har mer anlegg for teori og ikke vil utelukke høyere utdanning, bør kunne velge dagens løsning med mulighet for allmennfaglig påbygning.

I tillegg til disse gruppene har vi en del elever som har helt klare ambisjoner om en høyere utdanning etter at de har tatt fagbrev. For disse elevene er TAF et godt alternativ som det bør satses mer offensivt på.
"Tekniske og allmenne fag (TAF) gir både spesiell studiekompetanse og fagbrev. Som i ordinær utdanning går opplæringen over fire år, men det er krav om å arbeide i deler av feriene, og det stilles større krav til egeninnsats."

Norsk skole har akutt behov for mer differensiering og en erkjennelse av at alle er vi unike individ, med ulike interesser og forutsetninger.

Sosialistenes enhetsskole må begraves, en gang for alle. Skal Norge kunne møte fremtidens utfordringer må vi ha en utdanning i verdensklasse.

Da må skolen gi kunnskap og ferdigheter til alle elever i forhold til deres evner og muligheter.

Vi kan ikke fortsette med en skole som er tilpasset gjennomsnittseleven som knapt finnes.

Bygg ut mer vannkraft

FrP ønsker et taktskifte i vannkraftpolitikken. Vi må glemme statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale om stans i ny vannkraft. Det er fortsatt stort potensial for skånsom og miljøvennlig vannkraftutbygging i Norge.

Meningsmålinger viser at den store majoriteten av nordmenn er positive til mer vannkraft. Bare én prosent er svært negativ til dette.

Folk flest støtter FrPs tilnærming i energipolitikken. Vi bør utnytte mer av vannkraften, og har folks støtte for det. Jens Stoltenbergs famøse nyttårstale, hvor han skrinla videre satsing på vannkraft, må nå legges bort.

Senest i fjor foreslo FrP at det skulle bli laget en stortingsmelding om norsk vannkraftpolitikk. Forslaget ble nedstemt. I Soria Moria-erklæringen er små vannkraftprosjekt ekskludert fra støtteordningen for grønn energi. Og på toppen av alt vernes nå Vefsna, som er det beste vannkraftprosjektet i landet.

Det er et stort potensial for småkraftverk, samt opprusting av eksisterende vannkraftanlegg. I tillegg må vernebestemmelser mykes opp enkelte steder, slik at man kan vurdere skånsom utnytting av vannressursene.

Det er langt over 40.000 elver, men bare noen få tusen har kraftproduksjon. Selv om man dobler antallet kraftanlegg, så vil den store majoriteten av elver i Norge være urørt.

Det er ikke snakk om nye, svære oppdemninger. Den tiden er forbi. Men med dagens teknologi kan man bedre utnytte vannressursene og samtidig ivareta verneverdiene. Derfor bør man ta gamle verneplaner opp til vurdering. Det viktigste må ikke være vernevedtaket i seg selv, men naturmiljøene som ligger der.

SV, Sp og Ap strides om vannkraften, og vegrer seg for å stimulere til økt vannkraftproduksjon. Det gjenspeiles i støtteordningen for fornybar energi, hvor vannkraft er ekskludert fra alle ordninger.

Fremfor å importere kullkraft kan Norge heller eksportere vannkraft.
I disse CO2-tider ville jeg tro at det var en foretrukket løsning.

Fairytale fra Tore O. Sandvik

Det er ikke like harmonisk som Alexander Rybaks Fairytale, når Fylkesordfører Tore O. Sandvik forteller eventyr om rød-grønn veisatsing i Trøndelag.

I Adresseavisen lørdag 16. mai proklamerer fylkesordfører Tore O. Sandvik at ”Nye veier på plass om 10 år”. Dette med utgangspunkt i at regjeringen vil øke veibevilgningen til Sør-Trøndelag med 57 millioner utover dagens nivå, når fylkeskommunen overtar ansvaret for øvrige riksveger fra 1.01.2010.

Jeg mener dette er totalt urealistisk, uten en helt annen satsing fra staten. Det som ligger i kommuneproposisjonen er ikke mye å skryte av.

Frem til i dag har samferdselsbudsjettene ført til et forfall på fylkesvegene på ca en halv milliard og nesten like mye på øvrige riksveger i Sør-Trøndelag, til sammen nesten en milliard i etterslep. De siste årene har Sør-Trøndelag fylkeskommune lånefinansiert om lag 50 millioner i året av veivedlikeholdet, noe som absolutt burde ha vert finansiert over driften.

Det vil si at den ekstra bevilgningen på 57 millioner bare er tilstrekkelig til å bidra til at en ikke må lånefinansiere løpende veivedlikehold, på dagens fylkesveger. Så med at fylket overtar ansvaret for øvrige riksveger, og uten betydelig større overføringer, vil forfallet bare fortsette.

Dersom Tore O. Sandvik skal bygge ut Rv714 Hitra-Orkanger, Rv715 over Fosen, Rv 705 Selbu-Stjørdal og Rv 704 Klæbu-Trondheim på 10 år med dagens statlige bevilgninger blir det med bompenger, svært mye bompenger, og i tillegg fylkeskommunale låneopptak. Det rød-grønne flertallet har allerede plassert Sør-Trøndelag fylkeskommune på gjeldstoppen, i tillegg skal det lånes betydelige midler til oppussing av skolene, og nå ser det ut som om det også i tillegg til dette skal lånes ennå mer til opprusting av vegene.

Dette vil føre til ennå større kapitalkostnader og mindre til bland annet lærerlønninger, noe som igjen fører til at det blir fylkets 16 til 19 åringer må svi for regjeringens underfinansiering av de nye fylkesvegene.

Skal vi respektere Islam?

På Dagbladets nettsider søndag 26. april er det et oppslag om Taliban som henrettet par og barberte menn som lyttet til musikk

Taliban viderefører skrekkveldet de hadde i Afghanistan. Og verst vil det gå utover kvinnene.

Slag mot burka-kledde kvinner ble et vanlig syn i Kabuls gater da Taliban hadde makten i Afghanistan. Det minste avvik fra Talibans ekstreme kvinnelover førte til straff. Taliban-regimets forhold til kvinner er et dystert kapittel i Afghanistans historie.
Nå blir dette hverdagen for befolkningen i Swat-dalen nord i Pakistan.

Som liberalist mener jeg at alle selvfølgelig skal ha rett til å mene, og tro hva de vil. Folk må få leve og organisere livene sine slik de selv ønsker det. Men det er en absolutt begrensning, alle skal ha samme retten til frihet. Det vil si at ingen skal ha frihet og rettigheter som går på bekostning av andres.

Islam er ikke bare en religion, men et komplett regelverk for hvordan muslimenes liv og samfunn skal organiseres. Dette regelverket ”sharia” slår fast at kvinner ikke er like mye verd som mannen, og at en mann har klare rettigheter som går på bekostning av kvinners.

Islam har innført polygami og rask skilsmisse for menn, for å legge forholdene til rette for mannens optimale seksuelle utfoldelse. Kvinner derimot har ikke samme rett til å skille seg, og må innordne seg etter sin manns behov. Menn er kvinners formyndere, lydighetsprinsippet er et absolutt religiøst påbud, og det er mannens religiøse plikt og gi kvinnen ordrer.

Siden en mann har rettigheter har kvinnen plikt til å stille opp når han måtte ha behov for sex, enten hun ønsker det eller ikke. Det å ha sex med noen som ikke ønsker det kaller vi for voldtekt selv om det er innenfor ekteskapet, i følge islam er dette mannens rettighet.

Jeg respekterer ikke et slikt menneskesyn og slike verdier, og jeg forstår godt at våre vestlige verdier med frihet og likestilling anses som en trussel mot islamske verdier.

Fremskrittspartiet våger å ta et oppgjør med denne ukulturen, for dette blir vi kalt rasister.
Jeg kaller det feighet å ikke ta avstand fra et slikt menneskesyn.

Kan vi stole på temperaturstatistikken?

Hvor stort utslag gir urbaniseringseffekten på offisiell temperaturstatistikk, og hva er global oppvarming?

I fjor sommer kunne vi lese om at Meteorologisk institutt stanset temperaturmålingene ved flere stasjoner etter avsløringen om feil ved rekordmåleren på Kotsøy i Sør-Trøndelag.

Rekordmålingen fra Kotsøy ble raskt dementert da det ble avslørt at stasjonen ikke står på gress. Alt annet underlag som grus, stein og asfalt påvirker temperatur målingen.

De nye målestasjonene i Soknedal og Garland i Trøndelag, samt stasjonen på Gulsvik i Hallingdal i Buskerud og på Alna i Oslo ble også innstilt fordi de ikke var riktig plassert.

I USA startet TV-meteorolog Anthony Watts i 2007 et prosjekt for å kartlegge kvaliteten på målestasjonene i USA. Hensikten var å sjekke om målestasjonene var i samsvar med ”Site Information Handbook” fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Her er en omtale av prosjektet og en del av funnene fra Fox News:


Kartleggingsprosjektet har opprettet en egen hjemmeside der en kan følge med på resultatene fra kartleggingen.

Frem til nå er 854 av 1221 målestasjoner kartlagt, og de fleste stasjonene er ikke i henhold til forskriftene. Kun 11 % av målestasjonene er plassert slik at de har en feilmargin på mindre enn 1 grad celsius. Hele 69 % av målestasjonene har en plassering som kan gi feilmåling på mer enn 2 grader celsius.

Målestasjoner som er plassert i henhold til håndboken viser ikke en økning i temperaturen de siste hundrede år, mens målestasjoner som står dårlig plassert viser en temperaturøkning på samme måte som FNs klimapanel har i sine rapporter.

Spørsmålet er da om det er global oppvarming eller urbaniseringseffekten rundt målestasjonene som gir seg utslag på temperaturstatistikken?

Det er helt klart at temperaturen blir høyere i byområder med asfalt, betong og kjølevifter for klimaanlegg enn i mer landlige omgivelser.

Snart valgkamp

Valgkampen er snart i full gang, og for enkelte kribler det litt etter å komme i gang med stands og valgkampaktiviteter.

Har laget et kort tilbakeblikk på siste Stortingsvalgkamp for Sør-Trøndelag FrP.

FrPs veisatsing gjelder hele landet

Tore O. Sandvik skriver i sin blogg at ”Siv Jensen vil bare bygge vei på Østlandet”. Selv om innlegget var skrevet 1. april var det neppe ment som en aprilspøk.

Fremskrittspartiet vil bruke 792 mrd. kroner på å bygge verdens beste samferdselsnett i verdens rikeste land de neste ti årene, dvs. over det doble av regjeringens skuffende plan.

De rød-grønne er derfor desperate etter å sable ned FrPs gigantsatsing, men vet så inderlig godt at de ikke kan ta oss på fakta. FrPs motstandere må derfor ty til kritikk av sitater og ordbruk når de argumenterer mot vårt forslag om å bygge landet, slik fylkesordfører Tore O. Sandvik gjør på sin blogg 1. april 2009.

Fakta er at FrP vil investerer mer i veiene i Trøndelag enn samtlige andre partier.

Hvis FrP hadde fått gjennomslag på Stortinget hadde det blitt bygd sammenhengende motorvei på Norges viktigste vei, E6 fra Steinkjer til Trondheim, Oslo og Sverige.

FrP har i motsetning til de andre partiene fokus på verdiskapning, og det betyr at vi tar avstand fra den totale mangelen på helhetstenkning som alltid har preget norsk samferdselspolitikk. Et eksempel på dette er det rød-grønne prosjektet Dalsfjordbrua til 1 mrd. kroner på en strekning der det passerer 45 biler i døgnet.

Regjeringen går inn for å overføre 16 150 km med dårlig vedlikeholdte riksvei til fylkene, og dette utgjør faktisk 60 % av riksveinettet. Til sammen vil vedlikeholdsetterslepet på nye og gamle fylkesveier beløpe seg til 22 mrd. kroner.

FrP vil at kommunene og staten skal overta ansvaret for dagens fylkesveier, istedenfor å overføre dårlige vedlikeholdte riksveier til fylkene.

FrP vil gi Norge et topp moderne, et effektivt, sikkert og miljøvennlig samferdselsnett innen 25 år. Dette skal FrP gjøre uten bompengefinansiering, men med avklarte, forutsigbare og langsiktige finansielle rammer basert på full statlig finansiering.

FrPs veisatsing gjelder hele landet.

Eiendomsskatten øker – veiene forfaller i Trondheim

Siden de rød-grønne tok over makten i Trondheim er eiendomsskatten mer enn tredoblet. Men hva får innbyggerne igjen?

Stadige kutt i veivedlikeholdet gjør at veiene forfaller og er til tider mer eller mindre ufremkommelige. Dette fører også til unormal høy slitasje og mer skader på bilene.

I følge Adresseavisen innrømmer Trondheim Bydrift at budsjettene er så redusert at de ikke har mulighet til å holde grusvegene fri for huller. Det må nesten bare være slik med det budsjettet vi har, er budskapet.

Jeg mener dette er totalt forkastelig!

Utrolig uttalelse fra Liv Signe Navarsete

Det er helt utrolig å lese uttalelsene fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete i Adresseavisen 1. april om OPS utbygging av nye veiprosjekter.

Samferdselsministeren uttaler: ”Hvorfor skal staten handle på avbetaling når alle vet at det er mye dyrere enn å bevilge pengene over statsbudsjettet”.

Denne påstanden er jeg helt enig i. Det som gjør uttalelsene så utrolige er at de kommer fra en samferdselsminister som virkelig har slått fast politikken, ingen ny vei uten bom.

Og da blir spørsmålet, er ikke bygging av nye veier med bompenger den absolutt dyreste måten å bygge vei på? Først så kjøper en på avbetaling, med renter og omkostninger. I tillegg kommer administrasjonskostnadene.

Jeg vil oppfordre samferdselsministeren til å gjøre akkurat hva hun sier i adresseavisen: ”Da er det bedre å cashe ut pengene enn å betale over 25 år”.

Finansier veiutbyggingen på den billigste måten. Finansier hele prosjektet (prosjektfinansiering) i ett vedtak, bygg veien og cashe ut pengene.

Uten bompenger og uten avbetaling!

Rød-grønn budsjettering

Vi har nå fasiten på hvordan det gikk med økonomien for Trondheim kommune i 2008. Det er derfor nå litt underholdende å ta et lite tilbakeblikk på budsjettdebatten for 2008 budsjettet i bystyret.

Jeg følte jeg måtte ta en replikk i forhold til de rød-grønnes budsjett dekning.

FNs klimapanel og føre-var-prinsippet

I følge FNs klimapanel IPCC vil menneskeskapte utslipp av CO2 medføre en økning av CO2 i atmosfæren, noe som vil føre til dramatisk temperaturøkning. Det er ingen som med sikkerhet kan si at dette er riktige spådommer, men basert på klimamodeller og antagelser velger FNs klimapanel og svært mange politikere og tro at menneskeskapte CO2-utslipp fører til en dramatisk global temperaturøkning. En slik temperaturøkning hevdes av enkelte å medføre dommedagstilstander.

Historien, arkeologiske og geologiske spor tyder imidlertid på at noe økt temperatur og et høyere innhold av CO2 i atmosfæren i tidligere tider har ført til økt artsmangfold og gode tider for menneskeheten. I moderne tid vet vi at forskningsmiljøene i Norge peker på at vi, dersom temperaturen øker, kan produsere mer mat både på land og i havet. Kaldere klima vil som nyere historie viser, f eks fra den lille istid, føre til matmangel og hyppigere naturkatastrofer.

Verdens befolkning vokser i dag med et eksplosivt tempo, og behovet for mat øker for hver dag som går. Er det da helt sikkert at føre var prinsippet er den mest fornuftige tilnærmingen til et mulig problem? Føre var prinsippet vil si at veksten skal bremses, og bruken av fossilt brensel skal fases ut. Dette mens millioner, eller milliarder, av mennesker på jorda ikke har tilgang på elektrisitet og mat.

Hva om økt CO2 i atmosfæren ikke vil føre til dommedag, slik FNs klimapanel vil ha det til? CO2 er en forutsetning for at alle planter skal kunne vokse. Dersom CO2-innholdet i lufta blir for lavt vil plantene slutte å vokse, og de vil dø ut. Dersom CO2-innholdet øker, er dette gjødsel for plantene, og de vil vokse raskere. Øket CO2-nivå vil føre til mer plantevekst og større avlinger i jordbruket. Er dette noe som må bekjempes, i en tid med økende matmangel? For å redusere bruken av fossilt drivstoff er det nå biodrivstoff som er i skuddet, i så stor grad at det fører til kraftig økning av matvareprisene på verdensmarkedet. Noe som igjen fører til at de fattigste i verden sulter.

Gro Harlem Brundtland, FNs spesialutsending for klimaspørsmål, sier at det er uærlig og umoralsk å stille spørsmål ved klimatrusselen. Men dersom føre var prinsippet gjør at flere mennesker dør av sult, matmangel og sykdommer, har vi ikke da en plikt til å stille kritiske spørsmål?

Forslag til NTP, et resultat av bompengeiver

Det er utrolig trist å se den totale mangel på statlige midler til nye viktige veiprosjekter i Sør-Trøndelag i forslaget til NTP 2010-2019, men det er egentlig ikke så overraskende.

Dette er resultatet av en stadig større iver hos de andre partiene til å finansiere nye veier med bompenger, og det slår tydelig fast mottoet ”ingen ny vei uten bom”.

Til å begynne med ble bompengefinansiering sett på som en mulighet til å få mer og raskere utbygging av nye veier, og bompengene utgjorde en mindre del av prosjektet. Etter hvert har statens bidrag blitt mindre og bilistenes andel større.

Statens Vegvesen uttrykker nå at det er viktig å utnytte potensialet i bilistenes betalingsevne. Noe som i dag tydeligvis betyr at der det er mulig skal nye veier finansieres fult ut med bompenger.

Fremskrittspartiet har lenge advart og protestert heftig, mot utviklingen av at alle nye veiprosjekter i stadig større grad skal finansieres av bilistene gjennom bompenger.


Bilistene betaler inn over tre ganger så mye i bilavgifter i forhold til hva staten bruker på veier over statsbudsjettet. Til tross for dette skal altså nå alle nye veiprosjekter finansieres med bompenger.

Ja jeg har fordommer

I Adresseavisen lørdag 28. Februar tar avisen et oppgjør med Fremskrittspartiets fordommer, spesielt mot muslimer, både på leder- og kommentar plass.

Jeg må erkjenne at jeg har fordommer, og er skeptisk til en del holdninger som har kommet fra muslimer, spesielt i forhold til ytringsfrihet. Den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble faktisk ”henrettet” for å sette søkelyset på islams kvinnesyn.

En ting jeg undrer på når det gjelder Adresseavisen er; hvorfor er det greit at Adresseavisen kan fornærme alle muslimer med Mohammed karikaturer, mens det er totalt forkastelig at Fremskrittspartiet tar et oppgjør med radikale islamister?

Videre kan jeg ikke akseptere religioner eller ideologier som tar utgangspunkt i at mennesker har forskjellig verdi avhengig av kjønn eller rase. Islam er ikke bare en religion, men et komplett regelverk for hvordan muslimenes liv og samfunn skal organiseres. Dette regelverket ”sharia” slår fast at kvinner ikke er like mye verdt som mannen, og at en mann har klare rettigheter som går på bekostning av kvinners. Sharia slår også fast at mennesker ikke er født like; kvinner er det halve av menn.

Fremskrittspartiet mener at det bør være en menneskerett og få velge selv hvem en ønsker og gifte seg med. Vi tar derfor sterk avstand fra alle former for tvangsgifte, eller å oppmuntre til dette.

Jeg har også fordommer mot at jenter og kvinner trues til å gå med hijab eller burka. Det at mange norske muslimske kvinner i dag mener det er greit å bruke hijab, rettferdiggjør ikke undertrykkelsen av de mange kvinnene som blir tvunget til å bruke hijab, av sine menn eller sin familie. Senest 3.mars kunne vi lese om muslimske jenter som blir banket opp, fordi de ikke bruker hijab. Opplysningene kommer fra daglig leder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Gerd Fleischer, og burde være en tankevekker for de som har forsvart bruk av hijab i for eksempel politiet.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at jeg også har fordommer mot at det skal innføres kjønnsdelt undervisning i norsk grunnskole for å tilfredsstille religiøse krav. Det norske samfunn bør akte seg vel for å gå inn på en politikk, som etterkommer urimelige særkrav fra minoriteter i samfunnet.