Ja jeg har fordommer

I Adresseavisen lørdag 28. Februar tar avisen et oppgjør med Fremskrittspartiets fordommer, spesielt mot muslimer, både på leder- og kommentar plass.

Jeg må erkjenne at jeg har fordommer, og er skeptisk til en del holdninger som har kommet fra muslimer, spesielt i forhold til ytringsfrihet. Den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble faktisk ”henrettet” for å sette søkelyset på islams kvinnesyn.

En ting jeg undrer på når det gjelder Adresseavisen er; hvorfor er det greit at Adresseavisen kan fornærme alle muslimer med Mohammed karikaturer, mens det er totalt forkastelig at Fremskrittspartiet tar et oppgjør med radikale islamister?

Videre kan jeg ikke akseptere religioner eller ideologier som tar utgangspunkt i at mennesker har forskjellig verdi avhengig av kjønn eller rase. Islam er ikke bare en religion, men et komplett regelverk for hvordan muslimenes liv og samfunn skal organiseres. Dette regelverket ”sharia” slår fast at kvinner ikke er like mye verdt som mannen, og at en mann har klare rettigheter som går på bekostning av kvinners. Sharia slår også fast at mennesker ikke er født like; kvinner er det halve av menn.

Fremskrittspartiet mener at det bør være en menneskerett og få velge selv hvem en ønsker og gifte seg med. Vi tar derfor sterk avstand fra alle former for tvangsgifte, eller å oppmuntre til dette.

Jeg har også fordommer mot at jenter og kvinner trues til å gå med hijab eller burka. Det at mange norske muslimske kvinner i dag mener det er greit å bruke hijab, rettferdiggjør ikke undertrykkelsen av de mange kvinnene som blir tvunget til å bruke hijab, av sine menn eller sin familie. Senest 3.mars kunne vi lese om muslimske jenter som blir banket opp, fordi de ikke bruker hijab. Opplysningene kommer fra daglig leder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Gerd Fleischer, og burde være en tankevekker for de som har forsvart bruk av hijab i for eksempel politiet.

Avslutningsvis vil jeg bemerke at jeg også har fordommer mot at det skal innføres kjønnsdelt undervisning i norsk grunnskole for å tilfredsstille religiøse krav. Det norske samfunn bør akte seg vel for å gå inn på en politikk, som etterkommer urimelige særkrav fra minoriteter i samfunnet.