Skal vi respektere Islam?

På Dagbladets nettsider søndag 26. april er det et oppslag om Taliban som henrettet par og barberte menn som lyttet til musikk

Taliban viderefører skrekkveldet de hadde i Afghanistan. Og verst vil det gå utover kvinnene.

Slag mot burka-kledde kvinner ble et vanlig syn i Kabuls gater da Taliban hadde makten i Afghanistan. Det minste avvik fra Talibans ekstreme kvinnelover førte til straff. Taliban-regimets forhold til kvinner er et dystert kapittel i Afghanistans historie.
Nå blir dette hverdagen for befolkningen i Swat-dalen nord i Pakistan.

Som liberalist mener jeg at alle selvfølgelig skal ha rett til å mene, og tro hva de vil. Folk må få leve og organisere livene sine slik de selv ønsker det. Men det er en absolutt begrensning, alle skal ha samme retten til frihet. Det vil si at ingen skal ha frihet og rettigheter som går på bekostning av andres.

Islam er ikke bare en religion, men et komplett regelverk for hvordan muslimenes liv og samfunn skal organiseres. Dette regelverket ”sharia” slår fast at kvinner ikke er like mye verd som mannen, og at en mann har klare rettigheter som går på bekostning av kvinners.

Islam har innført polygami og rask skilsmisse for menn, for å legge forholdene til rette for mannens optimale seksuelle utfoldelse. Kvinner derimot har ikke samme rett til å skille seg, og må innordne seg etter sin manns behov. Menn er kvinners formyndere, lydighetsprinsippet er et absolutt religiøst påbud, og det er mannens religiøse plikt og gi kvinnen ordrer.

Siden en mann har rettigheter har kvinnen plikt til å stille opp når han måtte ha behov for sex, enten hun ønsker det eller ikke. Det å ha sex med noen som ikke ønsker det kaller vi for voldtekt selv om det er innenfor ekteskapet, i følge islam er dette mannens rettighet.

Jeg respekterer ikke et slikt menneskesyn og slike verdier, og jeg forstår godt at våre vestlige verdier med frihet og likestilling anses som en trussel mot islamske verdier.

Fremskrittspartiet våger å ta et oppgjør med denne ukulturen, for dette blir vi kalt rasister.
Jeg kaller det feighet å ikke ta avstand fra et slikt menneskesyn.