Kan vi stole på temperaturstatistikken?

Hvor stort utslag gir urbaniseringseffekten på offisiell temperaturstatistikk, og hva er global oppvarming?

I fjor sommer kunne vi lese om at Meteorologisk institutt stanset temperaturmålingene ved flere stasjoner etter avsløringen om feil ved rekordmåleren på Kotsøy i Sør-Trøndelag.

Rekordmålingen fra Kotsøy ble raskt dementert da det ble avslørt at stasjonen ikke står på gress. Alt annet underlag som grus, stein og asfalt påvirker temperatur målingen.

De nye målestasjonene i Soknedal og Garland i Trøndelag, samt stasjonen på Gulsvik i Hallingdal i Buskerud og på Alna i Oslo ble også innstilt fordi de ikke var riktig plassert.

I USA startet TV-meteorolog Anthony Watts i 2007 et prosjekt for å kartlegge kvaliteten på målestasjonene i USA. Hensikten var å sjekke om målestasjonene var i samsvar med ”Site Information Handbook” fra National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).

Her er en omtale av prosjektet og en del av funnene fra Fox News:


Kartleggingsprosjektet har opprettet en egen hjemmeside der en kan følge med på resultatene fra kartleggingen.

Frem til nå er 854 av 1221 målestasjoner kartlagt, og de fleste stasjonene er ikke i henhold til forskriftene. Kun 11 % av målestasjonene er plassert slik at de har en feilmargin på mindre enn 1 grad celsius. Hele 69 % av målestasjonene har en plassering som kan gi feilmåling på mer enn 2 grader celsius.

Målestasjoner som er plassert i henhold til håndboken viser ikke en økning i temperaturen de siste hundrede år, mens målestasjoner som står dårlig plassert viser en temperaturøkning på samme måte som FNs klimapanel har i sine rapporter.

Spørsmålet er da om det er global oppvarming eller urbaniseringseffekten rundt målestasjonene som gir seg utslag på temperaturstatistikken?

Det er helt klart at temperaturen blir høyere i byområder med asfalt, betong og kjølevifter for klimaanlegg enn i mer landlige omgivelser.