Vi har nå fasiten på hvordan det gikk med økonomien for Trondheim kommune i 2008. Det er derfor nå litt underholdende å ta et lite tilbakeblikk på budsjettdebatten for 2008 budsjettet i bystyret.
Jeg følte jeg måtte ta en replikk i forhold til de rød-grønnes budsjett dekning.
onsdag 25. mars 2009
tirsdag 24. mars 2009
FNs klimapanel og føre-var-prinsippet
I følge FNs klimapanel IPCC vil menneskeskapte utslipp av CO2 medføre en økning av CO2 i atmosfæren, noe som vil føre til dramatisk temperaturøkning. Det er ingen som med sikkerhet kan si at dette er riktige spådommer, men basert på klimamodeller og antagelser velger FNs klimapanel og svært mange politikere og tro at menneskeskapte CO2-utslipp fører til en dramatisk global temperaturøkning. En slik temperaturøkning hevdes av enkelte å medføre dommedagstilstander.
Historien, arkeologiske og geologiske spor tyder imidlertid på at noe økt temperatur og et høyere innhold av CO2 i atmosfæren i tidligere tider har ført til økt artsmangfold og gode tider for menneskeheten. I moderne tid vet vi at forskningsmiljøene i Norge peker på at vi, dersom temperaturen øker, kan produsere mer mat både på land og i havet. Kaldere klima vil som nyere historie viser, f eks fra den lille istid, føre til matmangel og hyppigere naturkatastrofer.
Verdens befolkning vokser i dag med et eksplosivt tempo, og behovet for mat øker for hver dag som går. Er det da helt sikkert at føre var prinsippet er den mest fornuftige tilnærmingen til et mulig problem? Føre var prinsippet vil si at veksten skal bremses, og bruken av fossilt brensel skal fases ut. Dette mens millioner, eller milliarder, av mennesker på jorda ikke har tilgang på elektrisitet og mat.
Hva om økt CO2 i atmosfæren ikke vil føre til dommedag, slik FNs klimapanel vil ha det til? CO2 er en forutsetning for at alle planter skal kunne vokse. Dersom CO2-innholdet i lufta blir for lavt vil plantene slutte å vokse, og de vil dø ut. Dersom CO2-innholdet øker, er dette gjødsel for plantene, og de vil vokse raskere. Øket CO2-nivå vil føre til mer plantevekst og større avlinger i jordbruket. Er dette noe som må bekjempes, i en tid med økende matmangel? For å redusere bruken av fossilt drivstoff er det nå biodrivstoff som er i skuddet, i så stor grad at det fører til kraftig økning av matvareprisene på verdensmarkedet. Noe som igjen fører til at de fattigste i verden sulter.
Gro Harlem Brundtland, FNs spesialutsending for klimaspørsmål, sier at det er uærlig og umoralsk å stille spørsmål ved klimatrusselen. Men dersom føre var prinsippet gjør at flere mennesker dør av sult, matmangel og sykdommer, har vi ikke da en plikt til å stille kritiske spørsmål?
Historien, arkeologiske og geologiske spor tyder imidlertid på at noe økt temperatur og et høyere innhold av CO2 i atmosfæren i tidligere tider har ført til økt artsmangfold og gode tider for menneskeheten. I moderne tid vet vi at forskningsmiljøene i Norge peker på at vi, dersom temperaturen øker, kan produsere mer mat både på land og i havet. Kaldere klima vil som nyere historie viser, f eks fra den lille istid, føre til matmangel og hyppigere naturkatastrofer.
Verdens befolkning vokser i dag med et eksplosivt tempo, og behovet for mat øker for hver dag som går. Er det da helt sikkert at føre var prinsippet er den mest fornuftige tilnærmingen til et mulig problem? Føre var prinsippet vil si at veksten skal bremses, og bruken av fossilt brensel skal fases ut. Dette mens millioner, eller milliarder, av mennesker på jorda ikke har tilgang på elektrisitet og mat.
Hva om økt CO2 i atmosfæren ikke vil føre til dommedag, slik FNs klimapanel vil ha det til? CO2 er en forutsetning for at alle planter skal kunne vokse. Dersom CO2-innholdet i lufta blir for lavt vil plantene slutte å vokse, og de vil dø ut. Dersom CO2-innholdet øker, er dette gjødsel for plantene, og de vil vokse raskere. Øket CO2-nivå vil føre til mer plantevekst og større avlinger i jordbruket. Er dette noe som må bekjempes, i en tid med økende matmangel? For å redusere bruken av fossilt drivstoff er det nå biodrivstoff som er i skuddet, i så stor grad at det fører til kraftig økning av matvareprisene på verdensmarkedet. Noe som igjen fører til at de fattigste i verden sulter.
Gro Harlem Brundtland, FNs spesialutsending for klimaspørsmål, sier at det er uærlig og umoralsk å stille spørsmål ved klimatrusselen. Men dersom føre var prinsippet gjør at flere mennesker dør av sult, matmangel og sykdommer, har vi ikke da en plikt til å stille kritiske spørsmål?
søndag 22. mars 2009
Forslag til NTP, et resultat av bompengeiver
Det er utrolig trist å se den totale mangel på statlige midler til nye viktige veiprosjekter i Sør-Trøndelag i forslaget til NTP 2010-2019, men det er egentlig ikke så overraskende.
Dette er resultatet av en stadig større iver hos de andre partiene til å finansiere nye veier med bompenger, og det slår tydelig fast mottoet ”ingen ny vei uten bom”.
Til å begynne med ble bompengefinansiering sett på som en mulighet til å få mer og raskere utbygging av nye veier, og bompengene utgjorde en mindre del av prosjektet. Etter hvert har statens bidrag blitt mindre og bilistenes andel større.
Statens Vegvesen uttrykker nå at det er viktig å utnytte potensialet i bilistenes betalingsevne. Noe som i dag tydeligvis betyr at der det er mulig skal nye veier finansieres fult ut med bompenger.
Fremskrittspartiet har lenge advart og protestert heftig, mot utviklingen av at alle nye veiprosjekter i stadig større grad skal finansieres av bilistene gjennom bompenger.
Bilistene betaler inn over tre ganger så mye i bilavgifter i forhold til hva staten bruker på veier over statsbudsjettet. Til tross for dette skal altså nå alle nye veiprosjekter finansieres med bompenger.
Dette er resultatet av en stadig større iver hos de andre partiene til å finansiere nye veier med bompenger, og det slår tydelig fast mottoet ”ingen ny vei uten bom”.
Til å begynne med ble bompengefinansiering sett på som en mulighet til å få mer og raskere utbygging av nye veier, og bompengene utgjorde en mindre del av prosjektet. Etter hvert har statens bidrag blitt mindre og bilistenes andel større.
Statens Vegvesen uttrykker nå at det er viktig å utnytte potensialet i bilistenes betalingsevne. Noe som i dag tydeligvis betyr at der det er mulig skal nye veier finansieres fult ut med bompenger.
Fremskrittspartiet har lenge advart og protestert heftig, mot utviklingen av at alle nye veiprosjekter i stadig større grad skal finansieres av bilistene gjennom bompenger.
Bilistene betaler inn over tre ganger så mye i bilavgifter i forhold til hva staten bruker på veier over statsbudsjettet. Til tross for dette skal altså nå alle nye veiprosjekter finansieres med bompenger.
fredag 13. mars 2009
Ja jeg har fordommer
I Adresseavisen lørdag 28. Februar tar avisen et oppgjør med Fremskrittspartiets fordommer, spesielt mot muslimer, både på leder- og kommentar plass.
Jeg må erkjenne at jeg har fordommer, og er skeptisk til en del holdninger som har kommet fra muslimer, spesielt i forhold til ytringsfrihet. Den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble faktisk ”henrettet” for å sette søkelyset på islams kvinnesyn.
En ting jeg undrer på når det gjelder Adresseavisen er; hvorfor er det greit at Adresseavisen kan fornærme alle muslimer med Mohammed karikaturer, mens det er totalt forkastelig at Fremskrittspartiet tar et oppgjør med radikale islamister?
Videre kan jeg ikke akseptere religioner eller ideologier som tar utgangspunkt i at mennesker har forskjellig verdi avhengig av kjønn eller rase. Islam er ikke bare en religion, men et komplett regelverk for hvordan muslimenes liv og samfunn skal organiseres. Dette regelverket ”sharia” slår fast at kvinner ikke er like mye verdt som mannen, og at en mann har klare rettigheter som går på bekostning av kvinners. Sharia slår også fast at mennesker ikke er født like; kvinner er det halve av menn.
Fremskrittspartiet mener at det bør være en menneskerett og få velge selv hvem en ønsker og gifte seg med. Vi tar derfor sterk avstand fra alle former for tvangsgifte, eller å oppmuntre til dette.
Jeg har også fordommer mot at jenter og kvinner trues til å gå med hijab eller burka. Det at mange norske muslimske kvinner i dag mener det er greit å bruke hijab, rettferdiggjør ikke undertrykkelsen av de mange kvinnene som blir tvunget til å bruke hijab, av sine menn eller sin familie. Senest 3.mars kunne vi lese om muslimske jenter som blir banket opp, fordi de ikke bruker hijab. Opplysningene kommer fra daglig leder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Gerd Fleischer, og burde være en tankevekker for de som har forsvart bruk av hijab i for eksempel politiet.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at jeg også har fordommer mot at det skal innføres kjønnsdelt undervisning i norsk grunnskole for å tilfredsstille religiøse krav. Det norske samfunn bør akte seg vel for å gå inn på en politikk, som etterkommer urimelige særkrav fra minoriteter i samfunnet.
Jeg må erkjenne at jeg har fordommer, og er skeptisk til en del holdninger som har kommet fra muslimer, spesielt i forhold til ytringsfrihet. Den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble faktisk ”henrettet” for å sette søkelyset på islams kvinnesyn.
En ting jeg undrer på når det gjelder Adresseavisen er; hvorfor er det greit at Adresseavisen kan fornærme alle muslimer med Mohammed karikaturer, mens det er totalt forkastelig at Fremskrittspartiet tar et oppgjør med radikale islamister?
Videre kan jeg ikke akseptere religioner eller ideologier som tar utgangspunkt i at mennesker har forskjellig verdi avhengig av kjønn eller rase. Islam er ikke bare en religion, men et komplett regelverk for hvordan muslimenes liv og samfunn skal organiseres. Dette regelverket ”sharia” slår fast at kvinner ikke er like mye verdt som mannen, og at en mann har klare rettigheter som går på bekostning av kvinners. Sharia slår også fast at mennesker ikke er født like; kvinner er det halve av menn.
Fremskrittspartiet mener at det bør være en menneskerett og få velge selv hvem en ønsker og gifte seg med. Vi tar derfor sterk avstand fra alle former for tvangsgifte, eller å oppmuntre til dette.
Jeg har også fordommer mot at jenter og kvinner trues til å gå med hijab eller burka. Det at mange norske muslimske kvinner i dag mener det er greit å bruke hijab, rettferdiggjør ikke undertrykkelsen av de mange kvinnene som blir tvunget til å bruke hijab, av sine menn eller sin familie. Senest 3.mars kunne vi lese om muslimske jenter som blir banket opp, fordi de ikke bruker hijab. Opplysningene kommer fra daglig leder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, Gerd Fleischer, og burde være en tankevekker for de som har forsvart bruk av hijab i for eksempel politiet.
Avslutningsvis vil jeg bemerke at jeg også har fordommer mot at det skal innføres kjønnsdelt undervisning i norsk grunnskole for å tilfredsstille religiøse krav. Det norske samfunn bør akte seg vel for å gå inn på en politikk, som etterkommer urimelige særkrav fra minoriteter i samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)