Du må ikke sove

I lørdagens (28.8.2010) lederartikkel i Adresseavisen gjør lederskribenten et angrep på antimuslimske holdninger og også Fremskrittspartiet. Innledningsvis vises det til forholdene i USA, og at dette er i skarp kontrast til den amerikanske drømmen “om at alle skal ha de samme mulighetene, uavhengig av rase, kjønn og religion”.

Allerede her synes det å være en fullstendig feilkobling. For hva er det som er problemet med Islam i forhold til vestlige demokratiske verdier? Det aller viktigste problemet, er at hele religionen og kulturen bygger på at menn og kvinner er forskjellige og har forskjellig menneskeverd. Kvinner er kun det halve av menn.

Når det så kommer til religion og rase, da er det ikke mange som kan måle seg med muslimenes jødehat.

Adresseavisen mener tydeligvis at Fremskrittspartiet driver med ubegrunnet fremmedfrykt, når vi advarer mot hvordan en snillistisk innvandringspolitikk er en trussel for norske verdier.

Det er ingen som helst tvil om at det foregår en radikalisering av Islam og Islamske samfunn i store deler av den Islamske verden. Bruken av Hijab, Niqab, Burka og andre islamsk begrunnede plagg for kvinner et eksempel på dette. Valgfrihet er et meget viktig liberalistisk prinsipp. Men hvilken valgfrihet har en kvinne eller jente i en storfamilie, når det er familiens ære som står på spill?

Det er også en tydelig trend til radikalisering bland 2. og 3. generasjons muslimer i Norge og resten av vesten. Dette er noe som forsterkes av at det er svært vanlig med henteekteskap fra opprinnelseslandet. Der ektefellen som hentes som oftest er en slektning (søskenbarn), med liten eller ingen utdannelse fra landsbygda. Begrunnelsen for dette er frykten for vestliggjøring. Med samme begrunnelse sender mange foreldre barna til opprinnelseslandet for å få skolegang der.

Jeg mener det er vår plikt å gjøre noe med denne utviklingen. Arnulf Øverland skrev i 1937 diktet “Du må ikke sove”, der han uttrykte at “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!” Dette var et varsku mot en annen ideologi som ga mennesker forskjellig menneskeverd, hadde liten demokratisk forståelse, der enkeltmennesket var underordnet og jødehatet var drivende.