Hvor upresist kan et utsagn være før det blir løgn?

Debatten om fritt skolevalg til videregående skole i Sør-Trøndelag har til tider hatt høy temperatur, helt siden de rødgrønne avviklet fritt skolevalg i Trondheim i 2004. 

Men det må være toppen av frekkhet, når lederen for Opplæringskomiteen Karianne Oldernes Tung (Ap), fra fylkestingets talerstol prøver å legge skylda på FrP og Høyre for at Trondheimsungdom med svake karakterer ble sendt “ut på landet” før 2008.

I 2004 avviklet Arbeiderpartiet, og resten av det rødgrønne flertallet i Sør-Trøndelag, ordningen med at ungdommene i Trondheim fritt kunne velge hvilken videregående skole de ønsket å søke på (også kalt fritt skolevalg), og erstattet dette med det de kaller nærskoleprinsippet. Nærskoleprinsippet går ut på at du må gå på den eller de skolene som ligger innenfor 6 km fra hjemmet, dersom tilbudet du søker finnes på denne skolen.

De siste årene har de rødgrønne partiene gjort hva de kan, for å fremstille innføring av nærskoleprinsippet som helt avgjørende for å få slutt på at karaktersvake elever fra Trondheim ble plassert på skoler i distriktet.

Det er imidlertid noe som ikke stemmer med denne argumentasjonen. Det var bare ungdommene som var bosatt i Trondheim som hadde fritt skolevalg. Det vil si at ungdommene i resten av kommunene i fylket ikke kunne søke fritt til videregående skole. Hvem var det da som fylte opp plassene, slik at Trondheimsungdommene ble presset ut?

På møte i Opplæringskomiteen i Fylkeskommunen (17.02.2011), la rådmannen frem en grundig redegjørelse for opptaksordningen til videregående skole i Sør-Trøndelag. I denne redegjørelsen kom det fram ganske interessante opplysninger med tanke på kapasiteten ved skoletilbudet, synliggjort gjennom rådmannens forklaring på hvorfor Trondheimsungdommen ble plassert på skoler i distriktet:
“I tiden før skoleåret 2007-2008 var det planlagt med en mindre kapasitet i Trondheim og en mer kapasitet utenfor Trondheim, dvs at det var planlagt med at elever fra Trondheim skulle fylle opp skoleplasser utenfor Trondheim.”

Det var altså planlagt at elever fra Trondheim skulle fylle opp skoleplasser utenfor Trondheim. Hvem var det som hadde planlagt dette? Når vi vet at det har vært rødgrønt styre i fylkestinget de siste 20 årene, så det kan ikke være mye tvil om hvor ansvaret må plasseres.

10 tapte år

Det er nå 10 år siden Statsminister Jens Stoltenberg holdt sin nyttårstale (2001), der han proklamerte stopp i vannkraftutbyggingen i Norge. Tiden etter denne talen, har vært 10 tapte år for kraftutbygging i Norge.

“I hele det forrige århundret var det å ta i bruk fossekraften et tegn på det norske industrisamfunnets vekst”, sa Stoltenberg. Men så var grensen altså nådd.

Det er ingen tvil om at det fremdeles er et enormt uutnyttet vannkraftpotensial i Norge. Det er bare så synd at det fins en stor politisk motvilje til utnytte disse ressursene. Det kan ikke være noen som helst tvil om, at det å bygge ut ny vannkraft vil være den enkleste, rimeligste og raskeste veien til mer fornybar kraft. Meningsmålinger viser at den store majoriteten av nordmenn er positive til mer vannkraft. Kun en prosent er svært negativ til dette.

Kan det være slik at det er lønnsomt for staten at det er kraftkrise i Norge?
Media har dokumentert at 70 % av det vi betaler for strømmen går direkte til statskassen og kommunene, som eiere av kraftselskapene. Er det slik at det i dag ikke er økonomiske incitamenter for å bygge ut ny kraft i Norge? At det faktisk er mer lønnsomt for staten at industrien og folk flest må betale sjokkpriser for strømmen?

Regjeringen har brukt 2,5 milliarder kroner på to mobile gasskraftverk på grunn av strømkrisen i Midt-Norge. Er det uaktuelt for regjeringen å ta disse i bruk? Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet forslag om å starte opp disse gasskraftverkene, men har ikke fått støtte fra verken Arbeiderpartiet eller de øvrige flertallspartiene.

I fjor høst var fyllingsgraden i vannmagasinene lav. Dersom en hadde startet opp gasskraftverkene i høst, og heller spart litt på vannet, ville risikoen for tomme vannmagasiner i vinter blitt redusert. Det er fremført mange argumenter for ikke å bruke disse gasskraftverkene. At de slipper ut mye CO2 er ett argument. Kan en slutte av dette, at regjeringen synes det er mer komfortabelt å importere sterkt forurensende kullkraft?

Det er for meg fullstendig uforståelig at regjeringen bruker 2,5 milliarder på mobile gasskraftverk, men lar være å ta de i bruk når vi har behov for dem. Er det i det hele tatt noen som forstår denne logikken, bortsett fra regjeringen selv?