Regjeringen vil ikke gi slipp på ideen om at alle må ha mulighet for en enkel overgang til høyere utdanning. Dette gjør at det blir alt for mye teori og allmennfag i yrkesopplæringen. Resultatet blir fortsatt mange ”tapere” blant elever som virkelig sliter med teorien.For å lykkes bedre med yrkesopplæringen og for å få redusert frafallet i videregående skole må ideen om at alle skal kunne ha en akademisk karriere avskrives. Jeg mener denne ideen er hovedgrunnen til at halvparten av de som begynner på yrkesfaglig utdanning slutter eller får ikke bestått.
Det må legges til rette for betydelig større grad av valgmuligheter og differensiering allerede i ungdomsskolen. Sittende regjering er ikke villig til å gjennomføre nødvendige endringer.
Det at kun en av fire som begynner på yrkesfaglig utdanning faktisk oppnår yrkeskompetanse må betegnes som en alvorlig systemsvikt, eller kanskje en total fiasko.
Det er betydelig oppmerksomhet og debatt om dette temaet, og vi hører til stadighet at ca 30 prosent av ungdomskullet dropper ut av videregående skole.
Jeg mener at debatten og oppmerksomheten er alt for unyansert. Er det nå slik at det er 30 prosent av ungdommene som dropper ut av videregående skole?
NIFU STEP har utarbeidet en rapport ”Bortvalg og kompetanse” som omhandler gjennomføring, bortvalg og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring blant ca 10 000 ungdommer som gikk ut av grunnskolen på Østlandet våren 2002.
Dersom vi ser litt nøye på hva kartleggingen avdekker ser vi at nesten 80 % av elevene som begynte på studieforberedende kurs oppnådde studiekompetanse innen 5 år og at det kun var 5 % som sluttet eller droppet ut. Det vil si at 95 % av de som begynte på studieforberedende utdanning fullførte.
Det er innenfor yrkesfaglig utdanning at det er store utfordringer!
Kun 28 % av de som begynte på yrkesfag oppnådde yrkes- eller fagkompetanse etter 5 år. Hele 24 % sluttet og 23 % hadde ikke bestått etter 5 år. Det vil si at om lag halvparten av de som begynte på yrkesfaglig utdanning droppet ut eller fikk ikke bestått.
Det er rimelig klart at årsaken til dette er alt for mye teori og alt for mye allmennfag i yrkesopplæringen.
Det er ikke diktanalyse som hjelper bilmekanikeren nå han skal finne ut hvorfor bilen ikke starter.
Problemene for de med mer praktiske anlegg starter ikke i videregående skole, men i grunnskolen eller ungdomsskolen.
Skal vi få gjort noe med frafallet i videregående skole må det gjøres betydelige endringer allerede i ungdomsskolen.
Elever må få bedre mulighet til å oppleve mestring og utfordringer i forhold til eget nivå og interesser. Valgmulighetene må bli mye større også i grunnskolen.
Ungdomsskolen må på en helt annen måte enn i dag kunne legge til rette for mer praktisk undrevisning. Elever som sliter med teori, men har mer praktiske evner, må få anledning til å jobbe med å utvikle sine praktiske ferdigheter.
I stortingsmelding 44 ”Utdanningslinja” varsler regjeringen blant annet at det skal gjennomføres forsøk med endringer i ungdomsskolen i enkelte kommuner, for å forebygge frafall i videregående skole. Det skal være et nytt og mer praktisk fag – arbeidslivsfag – som skal være et alternativ til 2. fremmedspråk og fordypning i norsk/samisk og engelsk.
Dette er riktig retning, men alt for lite. Det må legges opp til mye større mulighet for tilpassing eller differensiering i ungdomsskolen, som kan gi mer muligheter for motivasjon og mestring også for elever med mer praktiske enn teoretiske anlegg.
I stortingsmeldingen er problemene drøftet og til dels erkjent, men regjeringen vil ikke gi slipp på ideene om at alle må ha mulighet for en enkel overgang til høyere utdanning. Det kan virke som om regjeringen ikke vil innse at dette fører til fortsatt mange ”tapere” blant elever som virkelig sliter med teorien.
Elever som velger yrkesfag må i langt større grad kunne velge omfang og nivå på teoridelen av opplæringen. Der de som ønsker muligheter for allmennfaglig påbygning får mer omfattende allmennfaglig teori enn de som helt klart ikke ser for seg en høyere utdanning etter fagbrevet.
Dette avviser regjeringen i stortingsmelding 44 ”Utdanningslinja”
"Departementet mener det bør være felles læreplaner i fellesfagene på
yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. For det første fordi det er viktig å beholde dagens ordning som sikrer elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer gode muligheter til å oppnå studiekompetanse. For det andre ønsker departementet å videreføre prinsippet om at fag- og yrkesopplæringen også skal ha et allmenndannende innhold,"
Midtlyngutvalget derimot anbefaler at det innføres differensierte læreplaner.
"Midtlyng utvalget - NOU 2009: 18 - Rett til læring
Det utvikles differensierte læreplaner i fellesfagene for studieforberedende og
yrkesforberedende utdanningsprogrammer som kan imøtekomme elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer bedre enn i dag."
Jeg mener det ikke må være enten eller. Vi må legge til rette for at elevene på videregående får mulighet til selv å velge nivå og omfang på teori og allmennfag.
Elevene har ulike forutsetninger og ulike ambisjoner. Dette må skolen ta hensyn til.
I NIFU STEP rapporten legges det vekt på at det er bedre med dokumentert kompetanse på deler av et fag, enn stryk eller ”drop-out”.
Derfor må vi ha en videregående utdanning som har flere valgmuligheter enn i dag.
For de elevene som sliter mest og har store vansker kan praksisbrevet være et godt alternativ. Her får ungdommene komme ut av skolen og over i praktisk arbeid med en gang.
"Praksisbrevet innebærer at eleven etter to år kan oppnå en godkjent kompetanse som også kan brukes som grunnlag for opplæring til fagbrev."
Opplæring etter praksisbrevmetoden innebærer at opplæringen i faget foregår i lærebedrift allerede i det første opplæringsåret. For mange ungdommer som mangler
motivasjon for videre skolegang, vil muligheten til å gjennomføre et kortere løp med avsluttet kompetanse bidra til at de ikke avbryter opplæringen tidlig i løpet.
På fylkestinget 24. juni fikk jeg tilslutning til at Sør-Trøndelag fylkeskommune skal ha en mer offensiv holdning til praksisbrevordningen.
For elever som har forutsetninger for å oppnå full fagkompetanse og fagbrev, men sliter med allmennfag og ikke har ambisjoner om akademisk karriere bør det være mulig å velge bort det meste av rene allmennfag. Det bør da være andre og mer fagrelevante læreplanmål enn for allmennfaglig studieretning.
Elever som har mer anlegg for teori og ikke vil utelukke høyere utdanning, bør kunne velge dagens løsning med mulighet for allmennfaglig påbygning.
I tillegg til disse gruppene har vi en del elever som har helt klare ambisjoner om en høyere utdanning etter at de har tatt fagbrev. For disse elevene er TAF et godt alternativ som det bør satses mer offensivt på.
"Tekniske og allmenne fag (TAF) gir både spesiell studiekompetanse og fagbrev. Som i ordinær utdanning går opplæringen over fire år, men det er krav om å arbeide i deler av feriene, og det stilles større krav til egeninnsats."
Norsk skole har akutt behov for mer differensiering og en erkjennelse av at alle er vi unike individ, med ulike interesser og forutsetninger.
Sosialistenes enhetsskole må begraves, en gang for alle. Skal Norge kunne møte fremtidens utfordringer må vi ha en utdanning i verdensklasse.
Da må skolen gi kunnskap og ferdigheter til alle elever i forhold til deres evner og muligheter.
Vi kan ikke fortsette med en skole som er tilpasset gjennomsnittseleven som knapt finnes.
